fremkalling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fremkalling m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å fremkalle
  2. (fotografi) behandling av en fotografisk eksponert film med kjemiske væsker og på den måten frembringe bilder
    Se også: Google fremkalling (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Sammensatt av frem + kalling.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei fremkalling fremkallinga fremkallinger fremkallingene (bokmål/nynorsk)
en fremkalling fremkallingen fremkallinger fremkallingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]