fremmedgjøring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: fremmedgjøring – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fremmedgjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (følelse, utellelig) prosess som fører til at verden på en uønsket måte framstår som fremmed for mennesket
  2. (marxisme, utellelig) at et menneske mister kontrollen over resultatene sin egen produksjon

Etymologi[rediger]

fremmed + gjøring

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fremmedgjøring fremmedgjøringa Telles ikke (bokmål)
(en) fremmedgjøring fremmedgjøringen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]