fremmedgjøring

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: fremmedgjøring – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

fremmedgjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (følelse, utellelig) prosess som fører til at verden på en uønsket måte framstår som fremmed for mennesket
  2. (marxisme, utellelig) at et menneske mister kontrollen over resultatene sin egen produksjon

Etymologi[edit]

fremmed + gjøring

Andre former[edit]

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fremmedgjøring fremmedgjøringa Telles ikke (bokmål)
(en) fremmedgjøring fremmedgjøringen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[edit]