fremmedgjøring

Wikipedia på bokmål/riksmål: fremmedgjøring – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

fremmedgjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (følelse, utellelig) prosess som fører til at verden på en uønsket måte framstår som fremmed for mennesket
2. (marxisme, utellelig) at et menneske mister kontrollen over resultatene sin egen produksjon

Andre former

• framandgjering (nynorsk)
• fremmendgjøring (bokmål)

Etymologi

fremmed + gjøring

Uttale

IPA: [fre`m:ədjø´riŋ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) fremmedgjøring	fremmedgjøringa	Telles ikke		(bokmål)
(en) fremmedgjøring	fremmedgjøringen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

følelse

dansk: fremmedgørelse da(da) c engelsk: alienation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: aliénation fr(fr) italiensk: alienazione it(it) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: alienación es(es) f svensk: alienation sv(sv) tysk: Entfremdung de(de) f

Referanser

• «fremmedgjøring» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fremmedgjøring» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).