fremmedkriger

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fremmedkriger m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som kjemper i en væpnet konflikt i et annet land enn sitt eget, uten nødvendigvis å være vervet i dette lands væpnede styrker
    Se også: Google fremmedkriger (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

fremmed + kriger

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fremmedkriger fremmedkrigeren fremmedkrigere fremmedkrigerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Se også[rediger]