frikirke

Norsk

Substantiv

frikirke m (bokmål), c (riksmål)

1. Samlebetegnelse på kirkesamfunn som styrer seg selv, uten innblanding fra staten, til motsetning til statskirker.

Andre former

• frikyrkje (nynorsk)

Etymologi

Fra fri + kirke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
frikirke	frikirken	frikirker	frikirkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kirkesamfunn som styrer seg selv, uten innblanding fra staten

dansk: frikirke da(da) engelsk: free church en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: frikyrka sv(sv) tysk: Freikirche de(de)

Dansk

Substantiv

frikirke c

1. frikirke/frikyrkje

Etymologi

Fra fri + kirke