front

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

front m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fremside, fasade
  2. (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
  3. (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren

Etymologi[rediger]

Fra fransk front («panne»), fra latin frons («panne», «forside»)

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Relaterte termer[rediger]

(militært) flanke, rygg

Avledede termer[rediger]

(militært) frontavsnitt, frontkjemper
(meteorologi) kaldfront, polarfront

Faste uttrykk[rediger]

på vikende front

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein front fronten frontar frontane (nynorsk)
en front fronten fronter frontene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]




Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

front (flertall: fronts)

  1. forside, framside, fremside, front

Antonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Referanser[rediger]

  • Cambridge Dictionary [1]

Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Substantiv[rediger]

front m (flertall fronts)

  1. (anatomi) panne