front

Norsk

Substantiv

front m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. fremside, fasade
2. (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
3. (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren

Etymologi

Fra fransk front («panne»), fra latin frons («panne», «forside»)

Relaterte termer

(militært) flanke, rygg

Avledede termer

(militært) frontavsnitt, frontkjemper
(meteorologi) kaldfront, polarfront

Faste uttrykk

på vikende front

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein front	fronten	frontar	frontane	(nynorsk)
en front	fronten	fronter	frontene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

forside

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: front en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Referanser

• «front» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «front» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Engelsk

Substantiv

front (flertall: fronts)

1. forside, framside, fremside, front

Antonymer

• back, rear

Uttale

• IPA: /fɹʌnt/
• Lyd (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
• Se også referanser.

Referanser

• Cambridge Dictionary [1]

---

Fransk

Uttale

• IPA: /fʁɔ̃/

Substantiv

front m (flertall fronts)

1. (anatomi) panne