fylgje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fylgje f (nynorsk)

  1. Det som kjem på grunn av noe.
  2. (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei fylgje fylgja fylgjer fylgjene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Avledede termer[rediger]

Innan matematikk

Sjå òg[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

fylgje n (nynorsk)

  1. Som kjem etter noko.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit fylgje fylgjet fylgje fylgja (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

fylgje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei fylgje fylgja fylgjer fylgjene (bokmål/nynorsk)
fylgje fylgjen fylgjer fylgjene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

Verb[rediger]

fylgje (nynorsk)

  1. kome etter noko eller nokon
  2. fara i lag
  3. hende av di noko anna har hendt
  4. retta seg etter
  5. retta merksemda si mot

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å fylgje fylgjer fylgde har fylgt fylg, fylgje fylgjande (nynorsk)
(nynorsk)

Oversettelser[rediger]