følgje
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]følgje f (nynorsk)
- Det som kjem på grunn av noe.
- Vi svarar ikkje for følgjene.
- (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.
- Korleis veit me om følgja konvergerar.
Andre former
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei følgje | følgja | følgjer | følgjene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Avledede termer
[rediger]- Innan matematikk
Sjå òg
[rediger]Oversettelser
[rediger]Substantiv
[rediger]følgje n (nynorsk)
- Som kjem etter noko.
- Bruden kom med følgjet sitt.
Andre former
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
eit følgje | følgjet | følgje | følgja | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]følgje (nynorsk)
- kome etter noko eller nokon
- Reven følgjer etter byttet.
- fara i lag
- Eg likar å følgje med gutane til byen.
- hende av di noko anna har hendt
- Kriminalitet følgjer av ei dårleg oppvekst.
- retta seg etter
- Eg har følgt oppskrifta.
- retta merksemda si mot
- Eg følgde han med blikket.
Andre former
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å følgje | følgjer | følgde | har følgt | , følgje | (nynorsk) | ||
(nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)