gamlefar

Norsk

Substantiv

gamlefar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. eldste mann, eldste far i en familie
2. tiltaleform til eldre mann
3. (spøkef.) tiltaleform til en mann

Etymologi

gamle + far

Grammatikk

Eldste far

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gamlefar	gamlefaren	gamlefedrar	gamlefedrane	(nynorsk)
en gamlefar	gamlefaren	gamlefedre	gamlefedrene	bokmål/riksmål
For genitiv av substantiv, se eieform.

Humoristisk tiltale

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gamlefar	gamlefaren	gamlefarar	gamlefarane	(nynorsk)
en gamlefar	gamlefaren	gamlefarer	gamlefarene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser

gamlefar

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «gamlefar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «gamlefar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.