gjø

Norsk

Verb

gjø (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å fôre opp ungdyr for å gjøre dem slakteklare

Andre former

• gjøde (bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• gjøgris
• gjøkalv

Etymologi

Fra norrønt gǿða (avledning av «god»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å gjø	gjør	gjødde	har gjødd	gjø	gjøende	gjøes	(bokmål/riksmål)
å gjø	gjør	gjødde	har gjødd	gjø	gjødande		(nynorsk)
			har gjødt				(nynorsk)

Oversettelser

fore opp

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: mesten nl(nl), vetmesten nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: göda sv(sv) tysk: mästen de(de)

Verb 2

gjø (bokmål/riksmål)

1. Å bjeffe som en hund

Etymologi

Fra norrønt geyja

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å gjø	gjør	gjødde	har gjødd	gjø	gjøende	gjøes	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

bjeffe

dansk: gø da(da), bjæffe da(da) engelsk: bark en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: blaffen nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: skälla sv(sv) tysk: bellen de(de)