Hopp til innhold

gjø

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

gjø (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å fôre opp ungdyr for å gjøre dem slakteklare

Andre former

[rediger]
  • gjøde (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt gǿða (avledning av «god»)

Uttale

[rediger]

IPA: [jø:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å gjø gjør gjødde har gjødd gjø gjøende gjøes (bokmål/riksmål)
å gjø gjør gjødde har gjødd gjø gjødande (nynorsk)
har gjødt (nynorsk)

Oversettelser

[rediger]

Verb 2

[rediger]

gjø (bokmål/riksmål)

  1. Å bjeffe som en hund

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt geyja

Uttale

[rediger]

IPA: [jø:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å gjø gjør gjødde har gjødd gjø gjøende gjøes (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]