gjø
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]gjø (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å fôre opp ungdyr for å gjøre dem slakteklare
Andre former
[rediger]- gjøde (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]Fra norrønt gǿða (avledning av «god»)
Uttale
[rediger]IPA: [jø:]
Avledede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø | gjøende | gjøes | (bokmål/riksmål) |
å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø | gjødande | (nynorsk) | |
har gjødt | (nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]fore opp
|
Verb 2
[rediger]gjø (bokmål/riksmål)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]IPA: [jø:]
Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å gjø | gjør | gjødde | har gjødd | gjø | gjøende | gjøes | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]bjeffe
Referanser
[rediger]- «gjø» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gjø» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.