grandonkel
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]grandonkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (familie) bror eller svigerbror til en av besteforeldrene til en person
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein grandonkel | grandonkelen | grandonklar | grandonklane | (nynorsk) |
| grandonkel | grandonkelen | grandonkler | grandonklene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||