grandonkel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grandonkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) bror eller svigerbror til en av besteforeldrene til en person

Etymologi[rediger]

grand + onkel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein grandonkel grandonkelen grandonklar grandonklane (nynorsk)
grandonkel grandonkelen grandonkler grandonklene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.