onkel
Utseende
- Se også: Onkel
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]onkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (familie) broren eller svigerbroren til en av noens foreldre.
- (spøkef.) politimann; «onkel» Politi
- (spøkef.) pantelåner
- Jeg måtte gå til onkel, gå til onkel, bare gå til onkel med klokker og klær – Gå til onkel, Erik Bye
- Jeg måtte gå til onkel, gå til onkel, bare gå til onkel med klokker og klær
- (dagligtale, lett foreldet) mannlig ansatt i barnehage, barnepark eller lignende
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein onkel | onkelen | onklar | onklane | (nynorsk) |
onkel | onkelen | onkler | onklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]familiemedlem
politimann
|
pantelåner
|
mann i barnehage
|
|
Svensk
[rediger]Substantiv
[rediger]onkel c