guffe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

guffe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) ekkel blanding
    Eg et ikkje den guffa!
  2. (tellelig) volum, styrke
    Han satte anlegget på full guffe.

Synonymer[rediger]

(ekkel blanding) smørje

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei guffe guffa guffer guffene (bokmål/nynorsk)
guffe guffen guffer guffene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Relaterte termer[rediger]