guffe
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
guffe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) ekkel blanding
- Eg et ikkje den guffa!
- (tellelig) volum, styrke
- Han satte anlegget på full guffe.
Synonymer[rediger]
(ekkel blanding) smørje
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei guffe | guffa | guffer | guffene | (bokmål/nynorsk) |
guffe | guffen | guffer | guffene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
smørje