håp
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
håp n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tro på /forventning om at noe ønsket skal inntreffe.
- Det er håp om bedre vær i morgen.
- Livet er alltid skjønt, håpet er lysegrønt,
mismot er stedse grå, gleden er himmelblå.– «Livets farger», Johanne Christiane Irgens, 1840
- person det stilles store forventninger til.
- NN er Norges store håp under sommer-OL.
Etymologi[rediger]
Av håpe.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| håp | håpet | håp | håpene | (bokmål/riksmål) |
| håp | håpet | håp | håpa | (bokmål) |
| eit håp | håpet | håp | håpa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||