høytidelighet
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]høytidelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Det å være høytidelig.
- (tellelig) Høytidelig arrangement for å markere en bestemt begivenhet.
Etymologi
[rediger]Fra høytidelig + -het.
Andre former
[rediger]- høgtidelighet (bokmål)
Antonym
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) høytidelighet | høytideligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| høytidelighet | høytideligheta | høytideligheter | høytidelighetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) høytidelighet | høytideligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en høytidelighet | høytideligheten | høytideligheter | høytidelighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]det å være høytidelig
|
|
høytidelig arrangement
|
|