uhøytidelighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uhøytidelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uhøytidelig.
- Resultatet av å være uhøytidelig.
Etymologi[rediger]
Fra u- + høytidelig + -het.
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en uhøytidelighet | uhøytideligheten | uhøytideligheter | uhøytidelighetene | (bokmål) |
| uhøytidelighet | uhøytideligheta | uhøytideligheter | uhøytidelighetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat