uhøytidelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uhøytidelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uhøytidelig.
  2. Resultatet av å være uhøytidelig.

Etymologi[rediger]

Fra u- + høytidelig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uhøytidelighet uhøytideligheten uhøytideligheter uhøytidelighetene (bokmål)
uhøytidelighet uhøytideligheta uhøytideligheter uhøytidelighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]