hale

Norsk

Substantiv

hale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) utvekst fra ryggsavslutningen hos mange dyr

   En hannhund som holder halen høyt viser dominans.

2. følge; påheng

   Røyken sto som en hale etter bilen.

Synonymer

• rove

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hale	halen	halar	halane	(nynorsk)
hale	halen	haler	halene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

utvekst ved ryggavslutningen

dansk: hale da(da) c engelsk: tail en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: svans sv(sv) c tysk: Schwanz de(de) m

følge, påheng

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: tail en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: svans sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

hale (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å trekke, dra noe eller noen med kraft

   Med felles hjelp fikk vi halt hunden ut av grevlinghullet.

2. (overført) å tvinge noen til å snakke ut

   Må jeg hale det ut av deg?

Synonymer

• dra

Avledede termer

• hal i og dra

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hale, hala	halar	hala	har hala	hal, hale, hala	halande	halast	(nynorsk)
å hale	haler	hala	har hala	hal	halende	hales	(bokmål)
å hale	haler	halet	har halet	hal	halende	hales	(bokmål/riksmål)

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hale, hala	haler	halte	har halt	hal, hale, hala	halande	halast	(nynorsk)
å hale	haler	halte	har halt	hal	halende	hales	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

trekke, dra

dansk: hale da(da) engelsk: haul en(en), drag en(en), pull en(en) finsk: kiskoa fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: hala sv(sv) tysk: ziehen de(de)

få til å snakke

dansk: hale da(da) engelsk: drag en(en), pull en(en) finsk: kaivaa ulos väkisin fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: hala sv(sv) tysk: ziehen de(de)