hang

Norsk

Substantiv

hang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. lystbetonet interesse, gjerne rettet mot noe en ikke burde

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hang	hangen	hangar	hangane	(nynorsk)
en hang	hangen	hanger	hangene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

tilbøyelighet

dansk: hang da(da) c engelsk: inclination en(en), bent en(en), propensity en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: böjelse sv(sv) tysk: Hang de(de) m

Referanser

• «hang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

hang (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av henge (intransitivt)