henge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
henge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) å være festa øverst med fritt rom under
- Jakka henger i skapet.
- (intransitivt) om datamaskiner: fryse, slutte å virke, lagge
- være rundt, være på et område uten å ha en spesiell hensikt med det
- Vi brukte sommeren til å henge på brygga.
Etymologi[rediger]
Andre former[rediger]
- hange (nynorsk)
Faste uttrykk[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (sterkt) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å henge | henger | hang | har hengt | heng | (bokmål/riksmål/nynorsk) | ||
hengende | (bokmål/riksmål) | ||||||
hengande | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
være festet øverst med fritt rom under
EDB: fryse, slutte å virke
Verb 2[rediger]
henge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) feste noe øverst, få det til å henge
- Jeg hengte jakka i skapet.
- (transitivt) henrette noen ved å la dem henge fra et rep rundt halsen
henge seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Ta sitt eget liv ved å feste den ene enden av et rep eller lignende i taket (eller annet høyt sted) og plassere den andre i en løkke rundt halsen
Etymologi[rediger]
Av norrønt hengja, igjen fra hanga
Andre former[rediger]
- hengje (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å henge, henga | henger | hengte | har hengt | heng, henge, henga | hengande | hengast | (nynorsk) |
å henge | henger | hengte | har hengt | heng | hengende | henges | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
feste noe øverst, få det til å henge
henrette
ta sitt eget liv ved hengning
|