løkke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løkke m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Del av tau som er bundet så det går i kurve fra og til samme punkt.
  2. (grafteori) en kant som går fra en hjørne/node til seg selv

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt lykkja

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
løkke løkka løkker løkkene (bokmål)
løkke løkken løkker løkkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

løkke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. plass, lite område
    spille fotball på løkka

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt lykkja

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei løkke løkka løkker løkkene (bokmål/nynorsk)
løkke løkken løkker løkkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.