løkke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løkke m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Del av tau som er bundet så det går i kurve fra og til samme punkt.
  2. (grafteori) en kant som går fra en hjørne/node til seg selv

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt lykkja

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
løkke løkka løkker løkkene (bokmål/riksmål)
løkke løkken løkker løkkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

løkke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. plass, lite område
    spille fotball på løkka

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt lykkja

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei løkke løkka løkker løkkene (bokmål/nynorsk)
løkke løkken løkker løkkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.