Hopp til innhold

haqorat

Fra Wiktionary

Usbekisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

haqorat

  1. fornærmelse

Etymologi

[rediger]

Fra persisk حقارت (heqârat), fra arabisk حقارة (ḥaqāra)

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ haqorat haqoratlar
genitiv haqoratning haqoratlarning
dativ haqoratga haqoratlarga
akkusativ haqoratni haqoratlarni
lokativ haqoratda haqoratlarda
ablativ haqoratdan haqoratlardan

Uttale

[rediger]
IPA: [haqɒˈrat]

Beslektede termer

[rediger]

haqoratlamoq, haqoratli, haqoratomuz