harpe

Wikipedia på bokmål/riksmål: harpe – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

En kvinne spiller harpe på gaten.

Substantiv

harpe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (musikkinstrument) Strengeinstrument (kordofon), vanligvis plassert på gulvet med en fot og med strengene plassert horisontalt og utover fra musikerens armer.
2. Fiskeredskap bestående av et langt snøre med flere kroker og et blylodd i enden.

Uttale

IPA: [ha`rpə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

• harpist
• munnharpe

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei harpe	harpa	harper	harpene	(bokmål/nynorsk)
harpe	harpen	harper	harpene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

strengeinstrument

dansk: harpe da(da) c engelsk: harp en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: harpe fr(fr) f italiensk: arpa it(it) f portugisisk: harpa pt(pt) f

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: arpa es(es) f svensk: harpa sv(sv) c tsjekkisk: harfa cs(cs) f tysk: Harfe de(de) f

Referanser

• «harpe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «harpe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

harpe c

1. (musikkinstrument) harpe

Referanser

• harpe i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

---

Fransk

Uttale

IPA: /ʔaʁp/

SAMPA: /?aRp/

Substantiv

harpe f (flertall harpes)

1. (musikkinstrument) harpe

Referanser

• "harpe" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).