haug

Norsk

Substantiv

haug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. tue, avrundet opphøyning i landskapet
2. noe som er plassert/samlet sammen til noe med samme form som under def. 1; hop, dynge

   Hell melet i en haug på benken, lag en grop i midten og hell væsken oppi.

   1. en større mengde av noe; bråte

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein haug	haugen	haugar	haugane	(nynorsk)
en haug	haugen	hauger	haugene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

opphøyning i terrenget

svensk: hög sv(sv), kulle sv(sv), tuva sv(sv)

hop, dynge

engelsk: heap en(en), pile en(en)

tysk: Haufen de(de) m svensk: hög sv(sv)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

fransk: tas fr(fr) m

spansk: montón es(es) m

---

Estisk

Substantiv

haug

1. (fisk) gjedde