heldig
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
heldig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som har flaks, lykke med noe.
- Du er heldig som ikke kom opp til eksamen.
- Som er eller fører til noe godt; bra, gunstig.
Etymologi[rediger]
hell + -ig, gjennom dansk skrivemåte held.
Gramatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
heldig | heldig | heldig | heldige | heldige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
heldig | heldigere | heldigest | (bokmål/riksmål) |
heldig | heldigare | heldigast | (nynorsk) |
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
som har hellet med seg
som fører til noe godt
Referanser[rediger]
- «heldig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «heldig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.