hell

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hell n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. tilfeldig (eller i hvert fall ikke forutsigbar) hendelse som slår positivt ut.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) hell hellet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hell (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av helle.



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Engelsk Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia en

Wikipedia-logo-en.png
Engelsk Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia en

hell (flertall: hells)

  1. (religion, utellelig) helvete
  2. (tellelig) svært ubehagelig sted å være / situasjon å være i; helvete
    My new boss is making my job a hell. – Den nye sjefen min gjør jobben til et helvete.
    I went through hell to get home today. – Det var et helvete å komme seg hjem i dag.
  3. et svært varmt sted
    You don't have a snowball's chance in hell.
  4. forsterkende i uttrykk som as hell, like hell, what the hell

Interjeksjon[rediger]

hell!

  1. helvete!, for faen!, ikke faen!



Tysk[rediger]

Adjektiv[rediger]

hell (komparativ heller, superlativ am hellsten)

  1. lys