skråning

Norsk

Substantiv

skråning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en flate som hverken er helt vannrett eller helt loddrett, men noe i mellom

Etymologi

Av skråne + -ing.

Hyponymer

• li

Relaterte termer

• skrå
• skråplan

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en skråning	skråningen	skråninger	skråningene	(bokmål/riksmål)
skråning	skråninga	skråninger	skråningene	(bokmål/riksmål)
ei skråning	skråninga	skråningar	skråningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

hellende plan

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: slope en(en) finsk: rinne fi(fi) fransk: pente fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: sluttning sv(sv), brant sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de