hertuginne

Norsk

Substantiv

hertuginne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. kvinnelig hertug; en hertugs kone; høyeste titular for en adelskvinne

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hertuginne	hertuginna	hertuginner	hertuginnene	(bokmål/nynorsk)
hertuginne	hertuginnen	hertuginner	hertuginnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

høyeste titulatur for en adelskvinne

dansk: hertuginne da(da) c engelsk: duchess en(en) fransk: duchesse fr(fr) f italiensk: duchessa it(it) f nederlandsk: hertogin nl(nl) f

portugisisk: duquesa pt(pt) f spansk: duquesa es(es) f svensk: hertiginna sv(sv) c tysk: Herzogin de(de) f

Referanser

• «hertuginne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hertuginne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).