hete

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hete m (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. sterk varme

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) hete heten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
ei hete heta Telles ikke (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hete (Bokmål/Riksmål)

  1. ha et navn eller en betegnelse
    Han heter Trond.
    Hva kaller man det? Det heter kjøkkenbord.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett eller regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å hete heter het har hett het hetende hetes (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]