hete

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hete m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. sterk varme

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) hete heten Telles ikke (bokmål/riksmål)
ei hete heta Telles ikke (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hete (bokmål/riksmål)

  1. ha et navn eller en betegnelse
    Han heter Trond.
    Hva kaller man det? Det heter kjøkkenbord.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett eller regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å hete heter het har hett het hetende hetes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]