hete

Norsk

Substantiv

hete m (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

1. sterk varme

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) hete	heten	Telles ikke		(Bokmål/Riksmål)
ei hete	heta	Telles ikke		(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

sterk varme

dansk: hede da(da) c engelsk: heat en(en)

svensk: hetta sv(sv) c tysk: Hitze de(de) f

Verb

hete (Bokmål/Riksmål)

1. ha et navn eller en betegnelse

   Han heter Trond.

   Hva kaller man det? Det heter kjøkkenbord.

Andre former

• heite (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (Uregelrett eller regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hete	heter	het	har hett	het	hetende	hetes	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

ha et navn eller en betegnelse

dansk: hedde da(da) fransk: s'appeller fr(fr) italiensk: chiamarsi it(it) nederlandsk: heten nl(nl)

spansk: llamarse es(es) svensk: heta sv(sv) tysk: heißen de(de) (om navn)