heykel
- Se også: heýkel
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]heykel
Etymologi
[rediger]Fra persisk هیکل (heykal) < arabisk هيكل (haykal)
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | heykel | heykeller |
| akkusativ | heykeli | heykelleri |
| dativ | heykele | heykellere |
| lokativ | heykelde | heykellerde |
| ablativ | heykelden | heykellerden |
| genitiv | heykelin | heykellerin |
Uttale
[rediger]- IPA: [hɛj'cel]
Beslektede termer
[rediger]- heykelci, heykelcik, heykelli, heykellik, heykelimsi, heykelleşmek, heykelleştirmek, heykelsi, heykelsiz