hiatus

Norsk

Substantiv

hiatus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (geologi) spalte i geologiske strata
2. (lingvistikk) møte av to vokaler mellom to (deler av) ord, vokalmøte
3. (anatomi) åpning i kroppens bløtdeler eller skjelett

Etymologi

Fra latin hiātus, fra hiō.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hiatus	hiatusen	hiatusar	hiatusane	(nynorsk)
en hiatus	hiatusen	hiatuser	hiatusene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

---

Engelsk

Substantiv

hiatus (flertall: hiatuses)

1. gap
2. (lingvistikk, anatomi, geologi) hiatus
3. avbrudd, pause

Etymologi

Fra latin hiātus, fra hiō.

Uttale

• IPA: /haɪˈeɪtəs/
• Audio (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).