hjelpeløshet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hjelpeløshet m og f (bokmål), c (riksmål)
- tilstand hvor man ikke kan beskytte seg, forsvare seg eller redde seg selv fra fare, skade el.lign.
- tilstand hvor man er preget av avmakt
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) hjelpeløshet | hjelpeløsheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) hjelpeløshet | hjelpeløsheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
når man ikke kan beskytte seg selv
|
|
tilstand hvor man er preget av avmakt
|
|