hoppe

Norsk

Verb

hoppe (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Med ren muskelkraft å tvinge kroppen opp så den forlater underlaget.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hoppe, hoppa	hoppar	hoppa	har hoppa	hopp, hoppe, hoppa	hoppande	hoppast	(nynorsk)
å hoppe	hopper	hoppa	har hoppa	hopp	hoppende	hoppes	(bokmål)
å hoppe	hopper	hoppet	har hoppet	hopp	hoppende	hoppes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• sprette

Oversettelser

tvinge kroppen opp så den forlater underlaget

afrikaans: spring af(af) dansk: hoppe da(da), springe da(da) engelsk: jump en(en) fransk: sauter fr(fr) japansk: 跳ぶ ja(ja) (とぶ, tobu), ジャンプする ja(ja) (janpu-suru) latin: saliō la(la), saltō la(la) nederlandsk: springen nl(nl)

portugisisk: pular pt(pt) russisk: прыгать ru(ru) (prýgat’), скакать ru(ru) (skakát’) spansk: saltar es(es) svensk: hoppa sv(sv) tsjekkisk: skákat cs(cs) tysk: springen de(de)

Substantiv

hoppe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en hunn-hest

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei hoppe	hoppa	hopper	hoppene	(bokmål/nynorsk)
hoppe	hoppen	hopper	hoppene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

merr

Oversettelser

hest

dansk: hoppe da(da) c engelsk: filly en(en), mare en(en) finsk: tamma fi(fi) fransk: jument fr(fr) f

russisk: кобыла ru(ru) tsjekkisk: kobyla cs(cs) f tysk: Stute de(de) f svensk: sto sv(sv) n

---

Dansk

Verb

hoppe

1. hoppe

Substantiv

hoppe c

1. hoppe