Hopp til innhold

horisont

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Solen går ned i horisonten.

horisont m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Horisontal linje som skiller Jorden eller jordoverflaten fra himmelen.
  2. Grensen for ens kunnskap, erfaringer eller interesser.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein horisont horisonten horisontar horisontane (nynorsk)
en horisont horisonten horisonter horisontene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

[rediger]
Fra gresk ορίζοντας

Beslektede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

horisont c

  1. horisont



Svensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

horisont c

  1. horisont