horisont

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra gresk ορίζοντας

Substantiv[rediger]

Solen går ned i horisonten.

horisont m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Horisontal linje som skiller Jorden eller jordoverflaten fra himmelen.
  2. Grensen for ens kunnskap, erfaringer eller interesser.

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein horisont horisonten horisontar horisontane (nynorsk)
en horisont horisonten horisonter horisontene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

horisont c

  1. horisont



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

horisont c

  1. horisont