hvit

Se også: vit og vît

Norsk

En hvit bil

Seks sjakkbrikker, fire hvite og to sorte

Et glass hvit vin/hvitvin

Adjektiv

hvit (bokmål/riksmål)

1. (farge) som reflekter like mengder av alle frekvenser av synlig lys, med samme fargen som snø.
2. (spill) Om spillbrikker med lys farge, oftest med sort som motsats.
3. (farge) forholdsvis lys eller blek farge.

   Til fisk anbefales oftest hvit vin.

4. (antropologi) Om hudfargen på mennesker av europeisk avstamning (den kaukasoide rase).
5. (økonomi) Om transaksjoner el.l. som ikke innebærer skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet.
6. Uskyldig, ren.

Etymologi

Fra norrønt hvítr, fra urgermansk hwītaz, fra urindoeuropeisk ḱweytos. Kognat med engelsk white, tysk weiß og nederlandsk wit foruten svensk og tysk.

Uttale

IPA: [vi:t]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
hvit	hvit	hvitt	hvite	hvite	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
hvit	hvitere	hvitest	(bokmål/riksmål)

Andre former

• kvit (bokmål/nynorsk)

Oversettelser

farge

afrikaans: wit af(af) dansk: hvid da(da) engelsk: white en(en) esperanto: blanka eo(eo) finsk: valkoinen fi(fi) fransk: blanc fr(fr) nederlandsk: wit nl(nl)

portugisisk: branco pt(pt) russisk: белый ru(ru) spansk: blanco es(es) svensk: vit sv(sv) tsjekkisk: bílý cs(cs) m turkmensk: ak tk(tk) tysk: weiß de(de)

Referanser

• «hvit» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hvit» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).