hvit
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
hvit (bokmål/riksmål)
- (farge) som reflekter like mengder av alle frekvenser av synlig lys, med samme fargen som snø.
- (spill) Om spillbrikker med lys farge, oftest med sort som motsats.
- (farge) forholdsvis lys eller blek farge.
- Til fisk anbefales oftest hvit vin.
- (antropologi) Om hudfargen på mennesker av europeisk avstamning (den kaukasoide rase).
- (økonomi) Om transaksjoner el.l. som ikke innebærer skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet.
- Uskyldig, ren.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| hvit | hvit | hvitt | hvite | hvite | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| hvit | hvitere | hvitest | (bokmål/riksmål) |
Andre former[rediger]
- kvit (bokmål/nynorsk)
Oversettelser[rediger]
farge