hytte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

En hytte ved innsjø i fjellet.

Substantiv[rediger]

hytte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (arkitektur) en bygning oppført for å brukes som fritidsbolig eller feriebolig; opprinnelig om noe ganske enkelt
  2. (sjøfart) overbygning på skip eller noe større båt, til bruk for mannskap

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk Hütte («lite, fattigslig (tre)hus»)

Uttale[rediger]

IPA: [hy`t:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hytte hytta hytter hyttene (bokmål/nynorsk)
hytte hytten hytter hyttene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hytte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. true ved å heve og eventuelt riste med knyttneven eller gjenstand

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

IPA: [hy`t:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hytte, hytta hyttar hytta har hytta hytt, hytte, hytta hyttande hyttast (nynorsk)


å hytte hytter hytta har hytta hytt hyttende hyttes (bokmål)


å hytte hytter hyttet har hyttet hytt hyttende hyttes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]