hytte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

  1. En form for truing - å hytte. Gjentatt heving og risting av f.eks. en stokk eller en paraply. Ofte brukt 'før i tiden' bl.a. av eldre kvinner og menn, - og da vanligvis overfor barn. Man kan også hytte med neven.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hytte, hytta hyttar hytta har hytta hytt, hytte, hytta hyttande hyttast (Nynorsk)


å hytte hytter hytta har hytta hytt hyttende hyttes (Bokmål)


å hytte hytter hyttet har hyttet hytt hyttende hyttes (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

true