idyll

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

idyll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. tilstand preget av ro og harmoni, ofte knyttet til det naturlige eller landlige
    • Minner som aldri vil dø
      En sol som farga himmelen rød, idyll
       
      – «Idyll», Postgirobygget, 1996
  2. dikt som skildrer dette; tekst om det gode, enkle og landlige

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein idyll idyllen idyllar idyllane (nynorsk)
en idyll idyllen idyller idyllene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]