juks

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

juks n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. uærlig spill
  2. (kortspill) kortspill der man spiller bort kortene sine, og prøver å unngå å bli tatt i å lyve eller jukse

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) juks jukset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

juks (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av jukse