jug
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
jug n (bokmål/riksmål)
- Utsagn som ikke er sant.
- (kortspill) kortspill der man spiller bort kortene sine, og skal unngå å bli tatt i å lyve eller jukse
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| jug | juget | juger | jugene | (bokmål/riksmål) |
| jug | juget | jug | juga | (bokmål/riksmål) |
| eit jug | juget | jug | juga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
jug (flertall: jugs)
Slovensk[rediger]
Substantiv[rediger]
jug
Grammatikk[rediger]
| entall | totall | flertall | |
|---|---|---|---|
| nominativ | jug | juga | jugi |
| genitiv | juga | jugov | jugov |
| dativ | jugu | jugoma | jugom |
| akkusativ | jug | juga | juge |
| lokativ | jugu | jugih | jugih |
| instrumentalis | jugom | jugoma | jugi |
Uttale[rediger]
- IPA: [juːk]