Hopp til innhold

kappe

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

kappe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. et langt ytterplagg som henger over skuldrene

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kappe kappa kapper kappene (bokmål/nynorsk)
kappe kappen kapper kappene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

[rediger]

Fra latin cappa («ermeløs frakk»).

Uttale

[rediger]
IPA: ka`p:ə
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

[rediger]
frakk

Faste uttrykk

[rediger]
snu kappen etter vinden/vende kappen etter vinden

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

kappe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hugge eller skjære noe tvert over, oftest ved bruk av et skarpt redskap som øks eller kniv

Etymologi

[rediger]

Fra tysk kappen.

Uttale

[rediger]
IPA: ka`p:ə
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kappe, kappa kappar kappa har kappa kapp, kappe, kappa kappande kappast (nynorsk)


å kappe kapper kappet har kappet kapp kappende kappes (bokmål)


å kappe kapper kappet har kappet kapp kappende kappes (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Faste uttrykk

[rediger]
kappe hodet av, kappe fingrene, kappe fortøyingene/kappe trossene, kappe land

Avledede termer

[rediger]
kappsag

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]