karamell
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
karamell m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- søt, seig masse laget av smeltet sukker tilsatt fløte
- konfekt laget av dette; sprø eller myke biter av smeltet sukker og fløte
- (overført) belønning
- elektrisk støt
- (bokstavlig eller overført) uventet og hardt slag
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein karamell | karamellen | karamellar | karamellane | (nynorsk) |
| en karamell | karamellen | karameller | karamellene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||