kasuistikk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kasuistikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (katolsk teologi) måte å tenke på, form for argumentasjon der hvert kasus (tilfelle) vurderes ut fra allmenne regler for moral
- (statsvitenskap) vitenskapelig metode der enkelttilfeller legges frem hver for seg for å belyse allmenne sammenhenger; karakterisert ved en undersøkende og åpen tilnærming
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) kasuistikk | kasuistikken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
begrep
Referanser[rediger]
- «kasuistikk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kasuistikk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).