kasuistikk

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kasuistikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (katolsk teologi) måte å tenke på, form for argumentasjon der hvert kasus (tilfelle) vurderes ut fra allmenne regler for moral
  2. (statsvitenskap) vitenskapelig metode der enkelttilfeller legges frem hver for seg for å belyse allmenne sammenhenger; karakterisert ved en undersøkende og åpen tilnærming

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) kasuistikk kasuistikken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]