tilfelle

Norsk

Substantiv

tilfelle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. hending, ovring eller tilhøve som skil seg ut

   I dette tilfellet gjer vi eit unnatak.

   Det var eit vanskeleg tilfelle

2. hending, ovring eller tilhøve utan orsak eller samanheng

   Eg kom forbi ved eit tilfelle.

   Tilfellet ville at eg fekk sjå henne.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tilfelle	tilfellet	tilfeller	tilfellene	(bokmål/riksmål)
tilfelle	tilfellet	tilfelle	tilfella	(bokmål/riksmål)
eit tilfelle	tilfellet	tilfelle	tilfella	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

fall, omstendighet

Omsetjingar

hending som skil seg ut

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: case en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: tillfälle sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

hending utan årsak

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: coincidence en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: sammanträffande sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de