Hopp til innhold

tilfelle

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

tilfelle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hending, ovring eller tilhøve som skil seg ut
    I dette tilfellet gjer vi eit unnatak.
    Det var eit vanskeleg tilfelle
  2. hending, ovring eller tilhøve utan orsak eller samanheng
    Eg kom forbi ved eit tilfelle.
    Tilfellet ville at eg fekk sjå henne.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tilfelle tilfellet tilfeller tilfellene (bokmål/riksmål)
tilfelle tilfellet tilfelle tilfella (bokmål/riksmål)
eit tilfelle tilfellet tilfelle tilfella (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

fall, omstendighet

Omsetjingar

[rediger]
Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=tilfelle&oldid=1181927»