tilfelle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tilfelle n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hending, ovring eller tilhøve som skil seg ut
    I dette tilfellet gjer vi eit unnatak.
    Det var eit vanskeleg tilfelle
  2. hending, ovring eller tilhøve utan orsak eller samanheng
    Eg kom forbi ved eit tilfelle.
    Tilfellet ville at eg fekk sjå henne.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tilfelle tilfellet tilfeller tilfellene (bokmål/riksmål)
tilfelle tilfellet tilfelle tilfella (bokmål/riksmål)
eit tilfelle tilfellet tilfelle tilfella (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

fall, omstendighet

Omsetjingar[rediger]