tilfelle
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]tilfelle n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hending, ovring eller tilhøve som skil seg ut
- I dette tilfellet gjer vi eit unnatak.
- Det var eit vanskeleg tilfelle
- hending, ovring eller tilhøve utan orsak eller samanheng
- Eg kom forbi ved eit tilfelle.
- Tilfellet ville at eg fekk sjå henne.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tilfelle | tilfellet | tilfeller | tilfellene | (bokmål/riksmål) |
tilfelle | tilfellet | tilfelle | tilfella | (bokmål/riksmål) |
eit tilfelle | tilfellet | tilfelle | tilfella | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
[rediger]Omsetjingar
[rediger]hending som skil seg ut
hending utan årsak