katt

En huskatt (1)

Norsk

Substantiv

katt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (pattedyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)

   Du kan ikke eie en katt.

   Katten går sine egne veier.

2. pisk med ni haler, brukt til straffing av sjøfolk

   Matrosen fikk katt.

3. (sjøfart) stor talje til å katte anker med

Faste uttrykk

• I mørket er alle katter grå.
• Når katten er ute, danser musa på bordet.
• Katta klore!

Synonymer

1. kattepus, pus, pusekatt
2. nihalet katt

Beslektede termer

kjette, katte

Avledede termer

• huskatt
• villkatt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein katt	katten	kattar	kattane	(nynorsk)
en katt	katten	katter	kattene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

husdyr

afrikaans: kat af(af) dansk: kat da(da) c engelsk: cat en(en) esperanto: kato eo(eo) fransk: chat fr(fr) m gresk: γάτα el(el) f, (γάτος el(el) m) ido: kato io(io) katalansk: gat ca(ca) m nederlandsk: kat nl(nl)

nedertysk: Katt nds(nds) f polsk: kot pl(pl) m portugisisk: gato pt(pt) russisk: кот ru(ru) m, кошка ru(ru) f spansk: gato es(es) m, gata es(es) f svensk: katt sv(sv) sørsamisk: gaahtoe sma(sma) tysk: Katze de(de) f volapük: kat vo(vo)

pisk — se nihalet katt

talje

---

Svensk

Wikipedia på svensk: katt – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

katt c

1. (pattedyr) katt