katte
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
katte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (dyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)
- Du kan ikke eie ei katte.
- Katta går sine egne veier.
- hodyr av (1), kjette
- Katta yngla og fikk sju unger.
- I vinduskarmen ligger ei gammal katte.
Andre former[rediger]
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
- I mørket er alle katter grå.
- Når katta er ute, danser musa på bordet.
- Katta klore!
- kjøpe katta i sekken
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei katte | katta | katter | kattene | (bokmål/nynorsk) |
| katte | katten | katter | kattene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
pus
Verb[rediger]
katte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (sjøfart) heise opp ankeret på en båt
- Det er på tide å katte anker. (se katt)
- piske med katt, gammel straffemåte til sjøss
- Han ble kattet til ryggen var en eneste grøt.
- si opp fra en stilling, gi avskjed
- Jeg ble katta fra jobben
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å katte, katta | kattar | katta | har katta | katt, katte, katta | kattande | kattast | (nynorsk)
|
| å katte | katter | katta | har katta | katt | kattende | kattes | (bokmål)
|
| å katte | katter | kattet | har kattet | katt | kattende | kattes | (bokmål/riksmål) |