katte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

katte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (dyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)
    Du kan ikke eie ei katte.
    Katta går sine egne veier.
  2. hodyr av (1), kjette
    Katta yngla og fikk sju unger.
    I vinduskarmen ligger ei gammal katte.

Andre former[rediger]

katt

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Faste uttrykk[rediger]

  • I mørket er alle katter grå.
  • Når katta er ute, danser musa på bordet.
  • Katta klore!
  • kjøpe katta i sekken

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei katte katta katter kattene (bokmål/nynorsk)
katte katten katter kattene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

katte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (sjøfart) heise opp ankeret på en båt
    Det er på tide å katte anker. (se katt)
  2. piske med katt, gammel straffemåte til sjøss
    Han ble kattet til ryggen var en eneste grøt.
  3. si opp fra en stilling, gi avskjed
    Jeg ble katta fra jobben

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å katte, katta kattar katta har katta katt, katte, katta kattande kattast (nynorsk)


å katte katter katta har katta katt kattende kattes (bokmål)


å katte katter kattet har kattet katt kattende kattes (bokmål/riksmål)