kjette

Norsk

Substantiv

kjette m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. hodyr av katt, katte

   Kjetta yngla og fikk sju unger.

   I vinduskarmen ligger ei gammal kjette.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kjette	kjetta	kjetter	kjettene	(bokmål/nynorsk)
kjette	kjetten	kjetter	kjettene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• katte, hunnkatt, hokatt