kjette

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjette m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. hodyr av katt, katte
    Kjetta yngla og fikk sju unger.
    I vinduskarmen ligger ei gammal kjette.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei kjette kjetta kjetter kjettene (bokmål/nynorsk)
kjette kjetten kjetter kjettene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]