keiserdømme

Norsk

Substantiv

keiserdømme n (bokmål/riksmål)

1. (styreform) land som styres av en keiser

Andre former

• keisardømme (nynorsk)
• keisardøme (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
keiserdømme	keiserdømmet	keiserdømmer	keiserdømmene	(bokmål/riksmål)
keiserdømme	keiserdømmet	keiserdømmer	keiserdømma	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Land som styres av ein keiser

dansk: kejserrige da(da) n engelsk: empire en(en) finsk: keisarikunta fi(fi) fransk: empire fr(fr) m italiensk: impero it(it) m katalansk: imperi ca(ca) m nederlandsk: keizerrijk nl(nl) n polsk: imperium pl(pl) n

portugisisk: império pt(pt) m slovakisk: cisárstvo sk(sk) n spansk: imperio es(es) m svensk: kejsardöme sv(sv) n tsjekkisk: císařství cs(cs) n tysk: Kaiserreich de(de) n ungarsk: császárság hu(hu)

Nærliggende ord

• kongedømme
• kongerike
• monarki
• diktatur