kelem
Turkmensk
[rediger]Substantiv
[rediger]kelem
Etymologi
[rediger]Fra persisk کلم (kalam) < gammelgresk κράμβη (krámbē)
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | kelem | kelemler |
| genitiv | kelemiň | kelemleriň |
| dativ | keleme | kelemlere |
| akkusativ | kelemi | kelemleri |
| lokativ | kelemde | kelemlerde |
| ablativ | kelemden | kelemlerden |