klargjøring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klargjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å klargjøre, gjøre (noe) klart.
  2. (bil, utellelig) prosessen som gjøres hos en bilforhandler før kunden overtar en bil, vanligvis programmering av drivere, avfetting og vask av bil
    Se også: Google klargjøring (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra verbet klargjøre.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) klargjøring klargjøringa Telles ikke (bokmål/riksmål)
klargjøring klargjøringa klargjøringer klargjøringene (bokmål/riksmål)
(en) klargjøring klargjøringen Telles ikke (bokmål/riksmål)
en klargjøring klargjøringen klargjøringer klargjøringene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]