klippe

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klippe m (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
    Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.
  2. fjell, fjellgrunn
    • Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 
      Matt. 16, 18, Bibelen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klippe klippa klipper klippene (Nynorsk)
en klippe klippen klipper klippene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

klippe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
    Mons, gå og klipp gresset!
    Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klippe klipper klippa har klippa  klipp klippende klippes (Bokmål)
å klippe klipper klippet har klippet  klipp klippende klippes (Bokmål/Riksmål)
å klippe klipper klipte har klipt  klipp klippende klippes (Bokmål/Riksmål)
å klippe klipper klipte har klipt  klipp klippande klippast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

skjære, dele, slå (graset)

Oversettelser[rediger]