klippe

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klippe m (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
    Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.
  2. fjell, fjellgrunn
    • Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 
      – Matt. 16, 18, Bibelen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klippe klippa klipper klippene (Nynorsk)
en klippe klippen klipper klippene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

klippe (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
    Mons, gå og klipp gresset!
    Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å klippe klipper klippa har klippa  klipp klippende klippes (Bokmål)
å klippe klipper klippet har klippet  klipp klippende klippes (Bokmål/Riksmål)
å klippe klipper klipte har klipt  klipp klippende klippes (Bokmål/Riksmål)
å klippe / klippa klipper klipte har klipt  klipp klippande klippast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

skjære, dele, slå (graset)

Oversettelser[rediger]