klokker

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klokker m (bokmål), c (riksmål)

  1. kirkelig tjenestemann som ikke er prest, med ansvar for administrasjon, musikk og lignende; opprinnelig person med hovedansvar for kirkeklokkene
    • «Å, du tenker vel det er presten som står for deg, men skam få meg, tenker du ikke feil, for det er klokkeren,» sa han. 
      – «Presten og klokkeren», norsk folkeeventyr

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
klokker klokkeren klokkere klokkerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

degn

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

klokker (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av klokke


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

klokker c

  1. klokker